MiraBell

Denne badestampen SKAL pryde verandaen vår i sommer. Samuelbad, og fotbad til mej!

Første søndag i advent!

Advent er her! Tida for lange søndagsfrokoster, tradisjoner, fine forberedelser, kanel på duftekrukka og stearinlys i lange baner!

På tide å pusse støv av adventstaken, eller kanskje aller helst lage den selv?

God kveld lørdag!

Mamma og fineste skatten er hjemme alene, og koser oss i sofakroken.

I går lo han sin første latter! Herlighet. Søteste latteren jeg har hørt!

I morgen er det julegrantenning og masse aktiviteter i kulturhuset, så det blir en fin første-søndag-i-advent :)

Nå skal vi snurre film. Det er så mange som har anbefalt Mamma Mia, at jeg må gi etter for presset.

God helg!

Julegaveshopping, julegavehjelp og nysgjerrigperen

Vi har begynt med julegavene!!
Det er så koselig å handle julegaver, iallefall nå når det ikke er maurtue i butikkene. Skulle gjerne hatt noen flere butikker å velge i, dog. Simon og Benjamin blir de vanskeligste å handle til i år, vrien alder, hva kjøper man til tenåringsgutter annet enn filmer og parfyme? Samuel, Sandra, Faffa og Malin er vi ferdige med. (FØR desember, imponerende)

Og jeg får SYMASKIN!!!! :) :)

Den ørlille kjempen

~ ♥~

Vi kan slite hverandre ut vi to vennen.

Etter 3 timer med sammenhengende gråt, når hodet verker og hjertet nesten har blødd tomt, så hjelper det å lurkikke litt på fremtiden og alle de gode stundene som venter på oss. Jeg skal få se deg vokse, hjelpe deg å lære og forstå. Holde deg i hånda når det er skummelt, sette plaster på såret når det er vondt og kysse panna di god natt hver kveld.

Og like mye som jeg visste at det var en gutt inni magen min, like mye vet jeg at den gutten blir en knakende god mann - og jeg gleder meg til å stå stolt på sidelinjen å se deg bli det :)

~ ♥~

Jeg vet godt hva som befinner seg under snøen, fortenk!

Samuels julegave fra mamma og pappa♥

Sydd av en 7barnsmor på 32, stas!

hysj hysj

Frynsete kanter og julegaver

Samsen til mamsen! Forkjølet og litt frynsete i kantene stakkar.

Har vært litt laber blogger den siste tiden, men Samuel har fått all oppmerksomhet de siste par ukene. Kommer sterkere tilbake! Tenker jeg legger ut ønskelisten som jeg har lovet noen av dere i morgen, for alle 3. Har satt meg i tenkeboksen og funnet ut hva vi trenger :)

Nå vil puta ha meg, og det skal den få!

♥

Visakortet mitt gråter, jeg jubler.

I dag har jeg handlet masse pene interiørskatter + noe julepynt. Englevinger, kremmerhus med engler og vers, ranke med hjerter, kranser, lystransfer, halm, trekasse til lys, metallbakke til kertelys og julestjerne for å nevne noe.


Så har jeg fått håndarbeidsånden over meg. Er i gang med skjerf nr. 2 i perlestrikk. Og før vinteren er omme skal jeg prøve å sy voksipose til Samuel, det kan bli interessant... hvis-om-så at jeg skulle lykkes blir han sannsynligvis eieren av voksiposer i alle mulige farger.

Herregud så hønete jeg er blitt.

Se, så mye jeg kan!

4 måneder!

Hva kan jeg: Sjarmere mamma og pappa i senk♥ (hvordan skal vi noensinne greie å sette ned foten til deg?) Herme, smile og "synge". Le med innoverhikst. Jeg snakker som en foss og kommuniserer med hele kroppen. Blir stadig flinkere til å ligge på magen. Hvis jeg er misfornøyd snur jeg meg mot mamma og sladrer, da kjefter og klager jeg på sinteste babyspråk. Jeg vil helst stå hele tiden, jeg har ikke skjønt at jeg er for liten til slikt. Etter mye konsentrasjon greier jeg å gripe tak i ting, og putter de ukritisk i munnen. Har snudd meg fra mage til rygg, men jeg skjønte nok ikke helt hva som skjedde selv, he he.

Hva spiser jeg: MME. Har fått smaksprøver på pureèr, men konsistensen er ekkel og skjeen er forferdelig.

Hva liker jeg: Lys, smokken, høye nusselyder, sove med kosekluten over øynene, ting med dypblå farge, å bli sunget for, bli vugget, sitte i fanget, bade, babygymmen, kose, sprelle naken, vogn og bæresele, musikk, rekke tunge, bli nusset på magen og under føttene, bli dratt opp etter armene å hjelpe til selv.

Hva misliker jeg: Å ligge, vente på maten, fysioterapauten, sovne alene, tran, ta på lue, tørke meg, sprøyter, klær og luer som ikke er løse rundt halsen.

Hvordan sover jeg: Velsignet godt, men ikke så lenge av gangen. Sover i vogna på dagtid og min egen seng på natta. Da sover jeg med smokk og koseklut. Vil fortsatt ha mat ca hver 3. time.

Hvordan har mamman det nå? Enda litt i barselmodus på overskuddsfronten, men det skal vel bare mangle etter 9 mnds svangerskap, fødsel og 3 mnd med kollikk. Jeg kan ikke tro hvor kjedelig livet mitt måtte være uten dette lille vakre nydelige vesenet, vi har det utrolig gøy! Jeg og Odd Erik er flinke til å avveksle hverandre i helgene så vi får koble ut å kjenne på hvordan det er å bare være Linda og Odd Erik også. Det lader opp på nytt og gjør godt, men litt pussig enda, lett for at tankene flyr hjem til den lille himmelsengen likevel ♥

MarieFlyFly, jeg er solgt!

Perfeksjon!

Damen bak denne kolleksjonen laget sin egen lille netthandel på bloggen sin mens hun hadde mamma permisjon, modellen på bildene er datteren, og alt er lagd fra bunn av.

Jeg er innom bloggen hver dag for å få klørne i en av de deilige ullbuksene der.

Trykk her for å komme til bloggen.
Kjære gud, jeg ønsker meg symaskin og bedre syferdigheter enn symaskin-diplomet fra ungdomsskolen

Stille stund

Nå ligger fineste skatten ved siden av meg og sover søtt. Huset er vasket, frisørtime er bestilt, lyktene og stearinlysene er tent, kaffen står og putrer og jeg nyter stillheten og kinesisk mat. Skönt! (Og der kom til og med yndlingslåten min på radioen! Min dag!) Evelyn, Samuels oldemor og 2 gammeltanter kommer i løpet av kvelden, så jeg tenker Samsen min får oppmerksomhet nok til å sovne godt i kveld :)

Bestefarpappan alias Villmarkens sønn!

(den siste kom fra han selv)

Jeg har arvet alt jeg kan av han.

(den kom også fra han selv)

If you think that only grannies knit...

Jeg og Blim har fått for oss at egenart er tøffere enn masseprodusert, egenprodusert er tøffere enn butikk, pappa'n min er tøffere enn pappa'n din osv. Derfor skal vi ha hobbykvelder. Først ut er strikking, vi begynner på lørdag. Jeg skal strikke den øverste, Blim den nederste.

Hurra for o' deilige merino-ull!

Jeg kan skjønne at ull ikke er så givende å lese om, men jeg var på vinterlueshopping til Samuel i dag, og da kom jeg over den nye kolleksjonen til Joha. 100% Merino ull, noe så mykt og deilig har jeg aldri kjent på før. Bittelillevennen kommer til å stortrives i drakten med matchende lue. Jeg er så fornøyd, gleder meg til å "putte han inni"! Kunne tenkt meg ett sett selv jeg faktisk! (men kjempe-baby-looken er litt drøy når man passerer 20) Har store planer om å kapre vottene og sokkene neste gang jeg tar turen innom Reflex. Ble kjøpt noen ullsett, varmt, praktisk, pent og behagelig!

I løpet av uken har vi tenkt å komme oss ut i høstværet å ha en fotosession av Samuel med mamma og pappa. Det er så koselig å ha til senere, og fargene er perfekte nå. Trenger ikke fotograf for å sikre de bildene

:)

Når sykehusoppholdet blir lengre enn normalt

Jeg får mange spørsmål om hvordan barseltiden på sykehuset var siden den ble litt anderledes. Jeg skrev ned tankene på papir den dagen vi kom hjem, siden det interesserer mange poster jeg det likegjerne her, kanskje er det greit å ha med seg om noen man kjenner skulle oppleve det samme.


Sykehuset var en tid der alt stod stille.
Det var vanskelig å samle tankene.
Samuel ble bragt rett ned til prematur intensiv etter fødselen. Det er merkelig som nybakte foreldre og ikke få muligheten til å knytte bånd med barnet sitt rett etter fødselen, men da var jeg bare utrolig lettet over at alt hadde gått bra. Ett par timer etterpå trillet de meg ned, endelig skulle jeg få se gutten min, og der lå han, verdens vakreste, med vidåpne øyne og så på meg ♥

Men oppholdet på intensiven var spesielt. Vi var på ingen måte forberedt på synet som møtte oss. Man er ikke mentalt forberedt på hvor små de egentlig er der de ligger i kuvøsen. Altfor småe nusk (nede i 800 g), koblet til slanger og maskiner for å måle forskjellige livsfunksjoner, og alarmer som blinker og piper og virker skremmende. I det hele tatt å se de tapre små babyene kjempe for livet var overveldende. Ikke akkurat noen "myk barselavdeling", alt var veldig høyteknologisk og skremmende. Alarmer som piper på andre siden av rommet, skillevegger som blir dratt foran kuvøsen og leger som stormer inn, det var ubehagelig.

Man har så få valg. Følelsen jeg hadde da Samuel lå nede på prematur-intensiven alene, mens mamma og pappa lå oppe på barsel var ikke god. Gud som jeg savnet han. Men mest av alt var jeg redd for at han ikke skulle ha det bra der nede. Han hørte til på brystet til mamma og pappa, ikke i en kald kuvøse. Vi fikk komme ned til måltidene, dvs. hver 3. time, og da var det mat - stell - sove, ingen tid til å knytte bånd, og man føler man står hjelpesløs på sidelinjen. Unaturlig og ikke ha hovedansvaret. Det var vondt å se han ombringet av forkjellige pleiere hver dag, vondt å se han sløvet av paracet og lysbehandling, vondt å se alle blodprøvene de tok på han.
At jeg ikke likte behandlingen han fikk av enkelte gjorde ikke saken noe bedre. Jeg mener det er unødvendig å sette sonde på et sultent barn som gråter hysterisk av overlevelsesangst. Enda mer unødvendig er det å la purunge sommervikarer slippe til for første gang på et hysterisk gråtende barn. De prøvde minst 15 ganger før de fikk sonden riktig på plass. (Sonde er en slange som går fra nesa til magesekken) Fikk helt vondt av ham, de kunne vel i det minste latt ham få ammet seg rolig først! På nære vippen til å reise meg opp å rope: "STOPP, LA GUTTEN VÆRE LITT I FRED, HAN HAR HATT EN TØFF NOK START ALLEREDE!!!" Får en sinnsyk beskyttelsestrang, fikk bare lyst å holde ham og skjerme ham fra alt. De burde hatt nok kompetanse til å vite at regel nr. 1 er å gi babyer mat med en gang de klynker, de trenger en betryggelse på at de vil overleve. Man skulle tro dette gjaldt premature i enda større grad, så mye som de fokuserer på å gi de en myk og trygg start.
Og man kan kanskje klippe neglene og holde igjen litt på parfymen når man jobber på en avdeling for kritisk-for tidlig fødte barn?

Kvelden/natta var verst, forlate han der nede uten noen form for stabilitet rundt seg, og gå 3. etasjer over for å sove. Ble bare liggende å tenke på han og savne han, lure på hvordan han hadde det. Når kos i mamma sin seng, amming og sugeteknikk, som er den vanlige starten på livet, blir byttet ut med ukjente mennesker, nålestikk til alle døgnets tider, mye lys og høye lyder kunne jeg ikke annet enn å gråte på hans vegne. Men han var en tøffing :)

MEN, endelig, etter en ukes tid på barsel ble det ledig rom for oss på Kengurufløya, der fikk vi ha han på rommet vårt døgnet rundt. FOR en befrielse!! Kan ikke huske jeg har vært så glad før. Pleierne kom inn 3. hver time for å sjekke sonden og gi vitaminer, ellers hadde vi det etterlengtede ansvaret :) Og her var pleierne mer kyndige. Men også her var omstendighetene tøffe. Nødalarmer (som vi bare fikk trykke på i ekstremt kritiske tilfeller) som gikk midt på natta, etterfulgt av stressende fottrinn forbi rommet. Barseltårene blir ikke dempet i slike omgivelser, og tårevåte mødre i korridorene var ikke et sjeldent syn. For selv om ting gikk oppover med vår lille, gikk det nedover med andre. Det er vanskelig og ikke kjenne deres fortvilelse på kroppen, når man sitter som nybakt mamma selv.

Man kommer tett innpå. Skillene mellom liv og død, mellom det beste som kan skje deg og det verste som kan skje deg var minimale.

Vi var så glade den dagen vi fikk reise hjem!! Endelig kunne hverdagen begynne - under normale omstendigheter, vi kunne sette oss tilbake å nyte ♥
Men samtidig, den dagen vi fikk reise hjem var naborommet omgjort til isolat.
Mens vi var heldige å få dra, hadde situasjonen forværret seg for den lille vegg i vegg...
Følte oss så takknemlig som fikk ta med oss gutten vår hjem. Det har vi erfart at ikke er alle forunt, og tankene mine går til de som må reise fra sykehuset uten sitt nyfødte barn....
Jeg kan ikke engang forestille meg hva de må gjennomgå.

Hverdagsmagi

- en må unne seg litt luksus!

Tips #2:

Å vaske er hyggelig - jeg er rar. Men jeg koser meg veldig når jeg har tid og energi til å fokusere på hver krink og krok.

Å hurtigvaske gulvet for å utrydde hybelkaniner er bare tiltak. Jeg utsetter det til det er høyst nødvendig, og enda ett par dager. Da frister det å brenne ned hele huset for å slippe. Men gjør man litt ut av vaskeseansen kan den faktisk bli svært så hyggelig. Ettermiddag, gammel drømme-seg-bort-musikk, stearinlys og vinduer på vidt gap. Tankene flyr, og plutselig er man ferdig. Jeg har et skyllemiddel som jeg bruker kun når jeg tar storvasken, så jeg blir påmint den deeeilige følelsen av nyvasket leilighet. Så inntar man middagsbordet nydusjet, i morgenkåpe og tøfler til en god middag etterpå.

Og den følelsen man har når man kryper under dyna i nyvasket mykt, sengetøy når alt er dønn i orden er mmm.

Finnes det noe saligere duft enn en nyvasket baby? Neppe!

Nå kan vinteren komme!

Lillegutt (og litt jeg) hadde behov for å anskaffe oss noen basisplagg, h&m ble de utkårede denne gang, siden de hadde nesten maken til fleece-overallen Samuel sovner så fort i :)

Go' sukk!

Planlegge-dag med Blim,

ingen tvil om at vi blir rike heldigvis.

Også har jeg fått bildene fra helgen, sittet med en klump i halsen og tårer i øynene i hele kveld - det var så mange fine! Du er tilgitt for plagsomme papparazzi-nykker Pappa! Bildene fra ferien var herlige de og!
Kom snart tilbake :)