God kveld!

I går holdt mamma opp to fingre og sa: «Samuel?» med litt dyp, myk stemme. Jeg så oppmerksomt på henne og ventet på hva hun skulle si. Hun holdt fingrene sine mot meg og fortsatte: «Om to dager…. om to dager så skal vi til sykesøster å ta et lite stikk i låret igjen…og så kan du leke med bil og ball og vi kan synge bæ bæ lille lam etterpå» og jeg smilte og smilte og var såååå interessert og syntes det var så spennende det mamma sa. (Det var mamma som skjønte hva hun sa, jeg hørte bare: «Samuel? bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Og så bare smilte jeg fordi det så ut som det var det hun ville at jeg skulle gjøre… og jeg liker å gjøre mamma’n min glad, hun smilte så stort hver gang at jeg bare fortsatte å smile hver gang hun kom med det samme: «bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Men det blir bare bæ bæ lille lam og bil og båt uansett, for jeg er fortsatt forkjøla jeg! :o)