En bok du ikke glemmer - Øya av Victoria Hislop

Denne boken kjøpte jeg på impuls uten at jeg visste noe om den, og hadde ikke de helt store forventningene til den. Men den overrasket, veldig.

.

Handlingen utspiller seg for det meste på Kreta, og handler om deler av en familie som blir sterkt angrepet av lepra (spedalskhet). Disse blir revet vekk fra det livet de kjenner og sendt til Spinalonga - en leprakoloni. Boken er så skildrende at jeg nesten kan kjenne luktene og se fargene. Både fortellingen og personene fenger. Kjærlighetsdramaene kunne vært utelatt for min del, men det er ikke de du vil huske når boken er ferdiglest uansett :-)

Jeg visste ikke mye om spedalskhet på forhånd så dette var spennende. Enda mer spennende var det da jeg gravde på nettet og fant ut at Spinalonga i sin skildring har eksistert. Og jeg kan besøke øya!! De guider turer over dit! Det kommer til å bli et spesielt møte, nå som jeg vet hvordan livet utspilte seg i kolonien. Det sies at stemningen på øya er helt spesiell, det har jeg ikke vanskelig for å tro på. Det ble født barn der også, rundt 30 hvis jeg ikke husker feil. Disse ble fraktet over til fastlandet hvis de ikke var smittet. For en følelse.

Det er ikke lenge siden det fantes leprakolonier i deler av Europa, det er ca 50 år siden den siste leprakolonien på vårt kontinent ble nedlagt, så dette er nær historie. Og vi kan vel alle identifisere oss med hvordan det ville føles å bli plassert på en spedalsk øy for å dø - fjernt fra alt og alle vi kjenner.

The greatest of gifts life can bring

Hui! Denne dagen var over på et blunk!

Nå skal jeg kysse denne herlige typen på panna og legge meg under dyna å lese.

Vi har ledd så fælt i dag at jeg er stiv i magen. Veldig morsomt å ha en på 8 måneder i hus, det skal ikke mer enn et lite "oisann" til så ler han ustoppelig. Om og om igjen. Hehe. Det er slutt på de rolige dagene, det er helt sikkert :-)

♥

To små øyne som gløtter forsiktig opp,

før han strekker ut sin lille kropp.

en ny morgen,

en ny dag,

nye gleder for oss to ilag.

♥

Serverer sin mamma et strålende smil,

og i mitt hjerte der finnes ei noen tvil ;

jeg elsker deg, min lille rotekopp, hver eneste bit ifra tå og til topp.

♥

Sov godt alle sammen!

Tøffeste mysekatten i gata..

Pledd og bok-kos, fortsatt isfrossen etter en time med hester og en søt lillesøster!

Og Nina; kom snart tilbake :-)

Det er ingen godt bevart hemmelighet at danskene produserer mye lekrere barnetøy enn oss. Ej sikke lej, IdaT, Molo, Mala, La Møf, Okker Gokker, Bombibitt, MioMyMio.. de kan greiene sine! Fargerikt og nydelig, akkurat som barna selv! Hvis det finnes flere norske mammaer som er lei av tigergutt-gensere og ensfargede bodyer fra h&m så anbefaler jeg å handle noen plagg fra danske nettbutikker for å krydre opp garderoben litt :-) Dessuten er kvaliteten på det jeg har fått derifra bedre enn her hjemme!

Jeg har aldri hatt en hemningsløs forelskelse for bryllup og brudekjoler slik som mitt kjønn ofte har. Selve løftet syns jeg er veldig romantisk, men all stasen rundt et bryllup har jeg ikke ofret så mange tanker. Det er løftet som burde bety noe på en sånn dag.

Ergo er jeg ikke så glad i elegante, stivpyntede brudekjoler med meterlange slør, diamant-tiara og stivpyntet hår. Denne brudekjolen derimot syns jeg var utrolig naturlig og fin, så var håret. Den er fra Diane Lewis - elsk!

Helg! :-)

I kveld åker ferden til Perrongen for å frotse i skiferbiff! Sjarmerende å tilberede kjøttet på egen skiferstein. Også har de har verdens beste fløtegratinerte poteter! Og hvitløksdressing! Og peppersaus! Og salat! Og! Og! Og!

Hei! Jeg skal til Faffa å spise kake! Han har bursdag i dag :-)

Det venter mange rare eventyr - jeg følger med, men du får selv velge ferden

Hei alle sammen!

En dag for noen uker siden kom mamma ut av badet og skjønte ingenting, jeg hadde flyttet meg til den andre siden av stua! Ikke for å skryte, men vi har ganske stor stue! Og nå har jeg blitt kjempeflink til å åle meg fremover hvis det lurer noen eventyr i horisonten, så nå går mamma rundt med falkeblikk hele tiden. Tenk at jeg lærte å komme meg dit jeg ville før jeg lærte å rulle meg over igjen fra magen. Jeg kan det også, altså, men av og til går det så fort at jeg dunker hodet mitt, og jeg roper heller på mamma fremfor å få vondt i hodet, selv om jeg ikke er noen pyse hvis du tror det!

Så glemte jeg nesten å fortelle at jeg har forelsket meg i han hjerteknuseren i speilet, han er alltid ustanselig blid når han ser meg. For et sjarmerende vesen!

Beklager mitt fravær, men jeg er travelt opptatt med å promotere armani.