Hei alle sammen!
En dag for noen uker siden kom mamma ut av badet og skjønte ingenting, jeg hadde flyttet meg til den andre siden av stua! Ikke for å skryte, men vi har ganske stor stue! Og nå har jeg blitt kjempeflink til å åle meg fremover hvis det lurer noen eventyr i horisonten, så nå går mamma rundt med falkeblikk hele tiden. Tenk at jeg lærte å komme meg dit jeg ville før jeg lærte å rulle meg over igjen fra magen. Jeg kan det også, altså, men av og til går det så fort at jeg dunker hodet mitt, og jeg roper heller på mamma fremfor å få vondt i hodet, selv om jeg ikke er noen pyse hvis du tror det!
Så glemte jeg nesten å fortelle at jeg har forelsket meg i han hjerteknuseren i speilet, han er alltid ustanselig blid når han ser meg. For et sjarmerende vesen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar