Snøen som falt er forsvunnet igjen og jeg savner den. Snø frem til januar er ikke noe annet enn kos, lange forfriskende trilleturer - eller en lang tur alene i skumringen med god melankolsk musikk på øret. Man får virkelig klarnet tankene da altså. Og gud så deilig det er å komme inn under pleddet etterpå :-) Akkurat nå synes jeg vi er heldige som har årstider med rom for store kontraster, men vi snakkes i februar, da oppdager jeg atter en gang at jeg har en uovervinnelig sommer inni meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar