Å herregud så kaldt det er ute. Går rundt som en stivfrossen stokk når jeg blir tvunget ut. (Ja, tvunget. Jeg går ikke ut frivillig i 25 minus.) Jeg og Evelyn snakket om istapper ut nesa og stivfrosne ører her om dagen mens vi lo hjertelig, som om det var et fjernt, traumatisk minne vi endelig kunne se tilbake på å le av. Jada. Hussssstri.
Men til tross for at det er 50 grader kaldere enn det som strengt talt er behagelig så kosær vi vårs forde' se. Vi bare sørger for å menge oss med dem som bor i umiddelbar nærhet og sørger for å prate og drikke nok te til at varmen holder seg. Det er desember og jeg kjenner på savnet etter lette kjoler og barbeinte føtter allerede. Godt jobba. Nuvel. Sjansen for at jeg spontant slutter å røyke er iallefall mangedoblet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar