Dagen i dag har vært en rolig og tankefull dag, og jeg føler meg litt ny inni meg.
Jeg har tenkt mye på forandring i det siste. På dynamikk. Med et nytt liv i magen og en annen hverdag i vente blir man satt i tenkeboksen innimellom. Tiden har innimellom virket knapp med "bare" ett barn i hus, nå kommer det enda en!
Jeg sitter og ser i bildemappene fra det siste året, og innser at jeg ikke har vært like flink til å "investere" i familiebanken de siste månedene som tidligere. Til og bevisst å legge opp rammer hvor det er fruktbart for de gode minnene å gro. Hverdagen har flydd litt fra meg, med meg på slep. Det har vært færre utflukter, raskere middager, færre turer i skogen og mindre mys. Noen ganger kreves det bevisste valg og anstrengelser for å investere i familiebanken. Ikke minst krever det at man stopper opp og setter av tid. I noen perioder er det så lett for at man plutselig sitter der og innser at man bare har "fløtet med", at dagene har passert nesten uten at man kan huske dem. Når man har barn innser man fort at listen på dagen ofte blir lagt av energien - eller mangelen på energien. Man tyr til lettvinte løsninger og glemmer prioriteringene sine, fordi man tror det er energisparende - eller man glemmer å stoppe opp og se seg rundt. Mens sannheten er at jeg ofte får overskudd av å ta den ekstra halvtimen på kjøkkenet, av å gå en tur i skogen selv om kroppen forteller at den er sliten. Så i et øyeblikk hvor jeg gikk igjennom prioritets-stigen innså jeg at mangelen på tid skyldes at jeg ikke har vært snill med meg selv. Jeg trenger mere søvn, mere ro, mer musikk, mer gjennomtenkt mat, mere tid ute i naturen, mer tid med alle de jeg er så glad i og flere rolige stunder med Samuel. Jeg må gi mer oppmerksomhet til vinden, stjernene, måten blodet strømmet til fingerspissene mine og gjør at de kribler. Jeg trenger å legge merke til meg selv, noe jeg har glemt å gjøre i det siste.
Man må sette på sin egen oksygenmaske før man kan bistå andre. Consider it done.
Jeg har tenkt mye på forandring i det siste. På dynamikk. Med et nytt liv i magen og en annen hverdag i vente blir man satt i tenkeboksen innimellom. Tiden har innimellom virket knapp med "bare" ett barn i hus, nå kommer det enda en!
Jeg sitter og ser i bildemappene fra det siste året, og innser at jeg ikke har vært like flink til å "investere" i familiebanken de siste månedene som tidligere. Til og bevisst å legge opp rammer hvor det er fruktbart for de gode minnene å gro. Hverdagen har flydd litt fra meg, med meg på slep. Det har vært færre utflukter, raskere middager, færre turer i skogen og mindre mys. Noen ganger kreves det bevisste valg og anstrengelser for å investere i familiebanken. Ikke minst krever det at man stopper opp og setter av tid. I noen perioder er det så lett for at man plutselig sitter der og innser at man bare har "fløtet med", at dagene har passert nesten uten at man kan huske dem. Når man har barn innser man fort at listen på dagen ofte blir lagt av energien - eller mangelen på energien. Man tyr til lettvinte løsninger og glemmer prioriteringene sine, fordi man tror det er energisparende - eller man glemmer å stoppe opp og se seg rundt. Mens sannheten er at jeg ofte får overskudd av å ta den ekstra halvtimen på kjøkkenet, av å gå en tur i skogen selv om kroppen forteller at den er sliten. Så i et øyeblikk hvor jeg gikk igjennom prioritets-stigen innså jeg at mangelen på tid skyldes at jeg ikke har vært snill med meg selv. Jeg trenger mere søvn, mere ro, mer musikk, mer gjennomtenkt mat, mere tid ute i naturen, mer tid med alle de jeg er så glad i og flere rolige stunder med Samuel. Jeg må gi mer oppmerksomhet til vinden, stjernene, måten blodet strømmet til fingerspissene mine og gjør at de kribler. Jeg trenger å legge merke til meg selv, noe jeg har glemt å gjøre i det siste.
Man må sette på sin egen oksygenmaske før man kan bistå andre. Consider it done.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar