3 x skummelt

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie å sette ord på den følelsen jeg fikk når jeg fant disse bildene på kameraet mitt. En helt ukjent bensinstasjon med snikbilder av en helt ukjent mann som helt åpenbart driver med noe suspekt. Hodet mitt jobbet på spreng i noen sekunder, og rakk å svippe innom både forrige ukes fuktige fredagsnatt og tanker om hvem som kunne være kameratyven før jeg gjenkjente mannen... det var hovedpersonen i filmen jeg så i går! Ahh, er det mulig? Jeg skulle jo bare se hvordan bildekvaliteten tok seg ut..

.

Brukt lørdagskvelden på å se sesongens episoder av Åndenes Makt. Før har det ikke skremt meg i det hele tatt, men akkurat i kveld fikk jeg faktisk både gåsehud og hjertebank. (muligens fordi jeg slukket alle lysene, satte på fullt volum og mentalt sett befant meg der det spøkte) Også - midt i en episode blir jeg overbevist om at det er noen på verandaen min. Jeg lytter litt lenger, og joda, det er noen der, det hører jeg. Så åpner verandadøren seg!!! "Hahaha" tenker jeg bråkjekt da, "dette blir for dumt". (Vel vitende om at de av vennene mine som er sadistiske nok til å skremme meg er på fest en mil unna.) "HALLO" sier jeg mens jeg går mot døren, livredd for hvilken avdød, fortapt sjel jeg skal få øye på der ute i tussmørket. Hører at noen løper, og får øye på fostergutten som bor oppe idet han runder hjørnet.

PHUH!

Han er veldig glad i dyr og skulle sikkert bare slippe inn katten. Uten at jeg kan si det for sikkert så tror jeg han har et snev av autisme, så han tenkte nok ikke noe utover å slippe inn katten før han hørte mitt påtatte strenge "HALLO", stakkar.

Må ta meg en tur opp i morgen så han ikke tror jeg er sint på han:)