Innimellom kan jeg savne friheten, men når jeg har den innser jeg hvor mye mer
verdt hverdagen er.

♥

Jeg må bare innse at jeg har gått av i stillingen som festløve. Der, nå er det offentlig! Hvordan har det seg at man har lov til ting man ellers ikke har bare man har litt alkohol i årene? Ta gårsdagen som et eksempel. En ukjent fyr i 35-årsalderen smyger seg nærmere og nærmere innpå i sofaen. Når han omsider har ålet seg helt inntil legger han plutselig hånden over skulderen min. Utrolig frekt? Jeg ser livlig for meg den samme situasjonen en helt vanlig tirsdags-formiddag på kafè. Jeg hadde stemplet han som sosialt tilbakestående eller værre.

Nei, ti ganger så hyggelig med god mat, puter, levende lys, pledd, film, Samuelkos og en god venn.