"Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommarn så e fekk"

Da er vi hjemme fra Sula, og vi har hatt det helt f a n t a s t i s k.

For en perle av en øy.

Det ble båttur, kveldskonsert ved fyret, mange fine timer på terassen, en ubehagelig natt i telt og vi fikk stiftet noen nye bekjentskaper. En helg vi beholder i minneboksen :-)

Nå venter en uke på Oppdal, før vi reiser nedover til Tønsberg. (Med et overnattings-stopp innom Åsmarka)

Håper dere har det deilig i varmen!

He makes me understand how fun and simple life should be.

Jeg må vel bare innse at babyen til mammaen sin ikke er noen baby lenger. Den 08. juli er det allerede ett år siden Samuel kom til verden! ETT ÅR!!

Jeg hadde knapt sett et spebarn før jeg ble gravid, og kunne finne på å si ting som "jeg forstår jo så klart at han ikke skal være for kald eller varm, og at noe bør gjøres når det begynner å lukte bæsj, men det er jo så mange andre ting også". Heldigvis har vi det berømmelige morsinstinktet som guider oss igjennom det meste, og kanskje enda viktigere - morskjærligheten - som alltid vil barnet vårt det beste. (Hvis det hadde vært noen andre enn Samuel, for eksempel en nabo, som hadde krevd like mye arbeid og oppmerksomhet døgnet rundt så hadde jeg nok ganske raskt blitt aggresiv og utrivelig i min omgang. Så det er tydelig at det er noen ganske spesielle omsorgs-mekanismer som slår inn når man får en liten baby).

Jeg skjønte jo fort at foreldrerollen er den fineste gaven man kan eie, og vi legger all vår innsats i å være de beste foreldrene vi kan. Selvfølgelig gjør vi det. Og kanskje legger vi listen vår litt for høyt også? Spesielt med førstemann, vi vil vise ovenfor oss selv og de rundt oss at "dette kan vi" og tillater oss ikke å gjøre den minste lille feil. Vi leser oss til hvilke barneseter som beskytter barnet best, hvilke barnevogner, madrasser, soveskinn, valg mellom ull eller bomull, hvor mye klær en baby egentlig trenger, hvilke smokker som er sikre, hvilke funksjoner man trenger på en babycall og sørger for at både baby og leilighet er skinnende rene til enhver tid. Men er det egentlig dette som gjør oss til de beste foreldrene vi kan være? Neppe. Vi trenger å senke forventningene til oss selv, tenke over hva som gir oss minner som er verdt å ta med seg.

Huset må ikke skinne til enhver time, det trenger ikke være nybakte brød på bordet hver morgen og man behøver ikke se bunnen i skittentøyskurven når kvelden kommer. Ofte er det de små tingene vi gjør for dem som betyr mest.

Det er de uventede klemmene av inderlig begeistring, en overraskende "glad i deg lapp" i matpakken, en liten nam-is for en liten prestasjon, de dumme aprils-spøkene vi lurer dem med, småe tå-viser, at vi sniker oss inn på rommet for å forsikre oss om at dynene er godt pakket rundt dem, de ømme blikkene og noen uventede minutter av vår oppmerksomhet som virkelig betyr noe for dem. Og må vi anstrenge oss veldig for å gjøre dette? Selvføgelig ikke. Det er bare småe ting vi gjør som går rett inn i et barns hjerte og sinn.

Såklart har selv kjærlige foreldre sine grenser for hvor lenge de klarer å kvitre fornøyd i oppoverbakke uten søvn, men kan vi ikke disse dagene legge alt fra oss, og bare sette oss ned å gjøre ingenting annet enn å studere det lille, perfekte vesenet vi har skapt? :-)

Nyklipt gress og ferieplaner.

Hola hola og god sommer!

Vi har ikke helt sommer her oppe enda, men det lukter nyklipt gress iallefall, og solen er like rundt hjørnet sies det! Ferieplanene er ikke de helt store i år, jeg og lillegutt skal til Tønsberg, jeg og Cathrine til Sula og jeg og Evelyn til Oslo. Og kanskje kanskje kanskje hoppes det på et fly mot noe mer eksotisk enn Trøndelag. Det viktigste er at det blir massevis med sol, bølgeskvulp og grillmat! ;-)

Håper dere har det fint, hvis noen skulle føle for en Oppdalstur er dørene åpne!

Vi lever!

Bloggen har vært død en stund, for jeg er pc-løs. Men vi lever i beste velgående! Vi fikk noen herlige mai-dager forrige helg, benyttet sjansen og dro til fjells :-) Vakre, vakre "sæter"! Grillet og kost oss, fin forsmak på sommeren!

Håper dere har det fint :-)

Da kan nyvaskede klær tørkes ute i vårvinden - o' Gud så spennende for dere å høre, men nam, nå er det vår på ekte :-)

Hagebordet har kledd seg i duk og såingen står for tur. Man blir ikke mer bestemor enn man gjør det til selv.

Lykketrollet har fått en tannebiss ♥

Påskeforberedelser i stua med en nyvåken trøtting på slep

Hvis dere ble bekymret over at jeg ikke får brukt penger i forrige innlegg så kan jeg forsikre dere om at det ikke er tilfellet, jeg tar igjen alt på interiør og andre hjemmekoselige duppeditter. Påskepynt, julepynt, hageutstyr, tekanner, duker, antikk, koselige bamser og stearinlys i mangfold. Jeg kjenner jeg liker å pynte til påske. Gult er en glad farge, og kaniner og kyllinger er ikke så verst de heller :-)

Å, så gøy! Dette skal bli en påsketradisjon hos meg!
De er kjempelette å lage:

.

Blås ut innholdet og vask egget. Smelt sjokolade og fyll i. La sjokoladen stivne, mal eggene hvis ønskelig og server som en overraskelse til barna:)

Gratulerer med dagen til verdens beste jente! ♥

En bok du ikke glemmer - Øya av Victoria Hislop

Denne boken kjøpte jeg på impuls uten at jeg visste noe om den, og hadde ikke de helt store forventningene til den. Men den overrasket, veldig.

.

Handlingen utspiller seg for det meste på Kreta, og handler om deler av en familie som blir sterkt angrepet av lepra (spedalskhet). Disse blir revet vekk fra det livet de kjenner og sendt til Spinalonga - en leprakoloni. Boken er så skildrende at jeg nesten kan kjenne luktene og se fargene. Både fortellingen og personene fenger. Kjærlighetsdramaene kunne vært utelatt for min del, men det er ikke de du vil huske når boken er ferdiglest uansett :-)

Jeg visste ikke mye om spedalskhet på forhånd så dette var spennende. Enda mer spennende var det da jeg gravde på nettet og fant ut at Spinalonga i sin skildring har eksistert. Og jeg kan besøke øya!! De guider turer over dit! Det kommer til å bli et spesielt møte, nå som jeg vet hvordan livet utspilte seg i kolonien. Det sies at stemningen på øya er helt spesiell, det har jeg ikke vanskelig for å tro på. Det ble født barn der også, rundt 30 hvis jeg ikke husker feil. Disse ble fraktet over til fastlandet hvis de ikke var smittet. For en følelse.

Det er ikke lenge siden det fantes leprakolonier i deler av Europa, det er ca 50 år siden den siste leprakolonien på vårt kontinent ble nedlagt, så dette er nær historie. Og vi kan vel alle identifisere oss med hvordan det ville føles å bli plassert på en spedalsk øy for å dø - fjernt fra alt og alle vi kjenner.

The greatest of gifts life can bring

Hui! Denne dagen var over på et blunk!

Nå skal jeg kysse denne herlige typen på panna og legge meg under dyna å lese.

Vi har ledd så fælt i dag at jeg er stiv i magen. Veldig morsomt å ha en på 8 måneder i hus, det skal ikke mer enn et lite "oisann" til så ler han ustoppelig. Om og om igjen. Hehe. Det er slutt på de rolige dagene, det er helt sikkert :-)

♥

To små øyne som gløtter forsiktig opp,

før han strekker ut sin lille kropp.

en ny morgen,

en ny dag,

nye gleder for oss to ilag.

♥

Serverer sin mamma et strålende smil,

og i mitt hjerte der finnes ei noen tvil ;

jeg elsker deg, min lille rotekopp, hver eneste bit ifra tå og til topp.

♥

Sov godt alle sammen!

Tøffeste mysekatten i gata..

Pledd og bok-kos, fortsatt isfrossen etter en time med hester og en søt lillesøster!

Og Nina; kom snart tilbake :-)

Det er ingen godt bevart hemmelighet at danskene produserer mye lekrere barnetøy enn oss. Ej sikke lej, IdaT, Molo, Mala, La Møf, Okker Gokker, Bombibitt, MioMyMio.. de kan greiene sine! Fargerikt og nydelig, akkurat som barna selv! Hvis det finnes flere norske mammaer som er lei av tigergutt-gensere og ensfargede bodyer fra h&m så anbefaler jeg å handle noen plagg fra danske nettbutikker for å krydre opp garderoben litt :-) Dessuten er kvaliteten på det jeg har fått derifra bedre enn her hjemme!

Jeg har aldri hatt en hemningsløs forelskelse for bryllup og brudekjoler slik som mitt kjønn ofte har. Selve løftet syns jeg er veldig romantisk, men all stasen rundt et bryllup har jeg ikke ofret så mange tanker. Det er løftet som burde bety noe på en sånn dag.

Ergo er jeg ikke så glad i elegante, stivpyntede brudekjoler med meterlange slør, diamant-tiara og stivpyntet hår. Denne brudekjolen derimot syns jeg var utrolig naturlig og fin, så var håret. Den er fra Diane Lewis - elsk!

Helg! :-)

I kveld åker ferden til Perrongen for å frotse i skiferbiff! Sjarmerende å tilberede kjøttet på egen skiferstein. Også har de har verdens beste fløtegratinerte poteter! Og hvitløksdressing! Og peppersaus! Og salat! Og! Og! Og!

Hei! Jeg skal til Faffa å spise kake! Han har bursdag i dag :-)

Det venter mange rare eventyr - jeg følger med, men du får selv velge ferden

Hei alle sammen!

En dag for noen uker siden kom mamma ut av badet og skjønte ingenting, jeg hadde flyttet meg til den andre siden av stua! Ikke for å skryte, men vi har ganske stor stue! Og nå har jeg blitt kjempeflink til å åle meg fremover hvis det lurer noen eventyr i horisonten, så nå går mamma rundt med falkeblikk hele tiden. Tenk at jeg lærte å komme meg dit jeg ville før jeg lærte å rulle meg over igjen fra magen. Jeg kan det også, altså, men av og til går det så fort at jeg dunker hodet mitt, og jeg roper heller på mamma fremfor å få vondt i hodet, selv om jeg ikke er noen pyse hvis du tror det!

Så glemte jeg nesten å fortelle at jeg har forelsket meg i han hjerteknuseren i speilet, han er alltid ustanselig blid når han ser meg. For et sjarmerende vesen!

Beklager mitt fravær, men jeg er travelt opptatt med å promotere armani.

Do we simply turn our heads and look the other way?

Uff :'(

Jeg blir gående å tenke på sånne videoer i dagesvis.

Trist verden.

...også må jeg ikke glemme å gratulere min febersyke gutt med navnedagen :-) Med sine frynsete kanter og gode humør sjarmerte han hele pauserommet hos legevakten i dag♥ Blodprøvene viste at det var et virus. Nå sover han velsignet godt på mamma's lyseblåe silkepute, mens jeg sniker meg inn i tide og utide og lurer i han melk og nesedråper :-)

Jeg for min del skal legge meg under dyna mi å avslutte den siste boken sukk sukk sukk til Stieg Larsson. Nå har jeg utsatt det uunngåelige lenge nok!

Velkommen til Lindas interiør og hobbykrok for en hyggelig prat eller et funn!

Bak denne doble tofløyede døren kunne jeg godt hatt min egen lille butikk kombinert med en liten og koselig kafèkrok, hvor venner, gode naboer og ukjente kunne tatt turen innom etter jobb for å senke skuldrene :-) Lukten som møter dem i døren er en blanding av lavendel, kaffe og nystekte maisbrød. Mmmm :-)

Elsker slike tofløyede dører, elsker forsåvidt også shabbychic-stilen til frøkena foran den :-)

Mens jeg venter på maten i ovnen

Tidsfordriv.
En utfordring fra Livet i Hvalstad.
Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene.


1. Hva er navnet ditt: Linda
2. Ord på fire bokstaver: Lese
3. Guttenavn: Leonard
4. Jentenavn: Lotta
5. Et yrke: Lærerinne
6. Farge: Lavendel
7. Noe du har på deg: Lykkesmykke
8. Mat: Lammelår (usj)
9. Noe på badet: Lysestake
10. Et sted: Lipari
11. Grunn til å komme for seint: Lufte katten
12. Noe du roper: LA MEG VÅKNE FØRST!!!
13. Film tittel: Le fabuleux destin d'Amelie Poulin
14. Noe du kan drikke: Lipton iste
15. En musikkgruppe/artist: Lars Winnerbäck
16. Et dyr: Løve
17. Gatenavn: Liljeveien
18. Bilmerke: Lamborghini Gallardo
19. Sang tittel: Let it be
Et verb: Leve

05:00 i dag tidlig. Gjeeeesp...

Badestund i tidligste laget, like blid :-)

God morgen lørdag

Eggefrokosten er forlengst fordøyd. Vi startet dagen kl 05 i dag.. Samuel ville plutselig ikke sove mer, noe som er ulikt han. Plukket han opp fra senga og da kastet han opp.. stakars lille. Nå har han badet og kost i sofaen. Og kos er igrunnen den eneste planen vi har for helgen :-D

Showbiz er showbiz, eller?

Sitter og ser norske talenter og blir litt satt ut. Purunge gutter og jenter som gjør sitt aller beste, og blir x'et ut og buet på, enda man ser hvor seriøst de tar dette. Og det de gjør er ikke nødvendigvis dårlig engang.

At man ikke sender de som er midt på treet videre er en ting, konkurranse er konkurranse - men kjære meg, x'e dem ut midt i opptredenen, gi dem noen lite gjennomtenkte tilbakemeldinger og virkelig gruse dem?! Og samtidig står det showmakere og oppfordrer publikum til å bue og rope "trykk". Jeg greier ikke slutte å tenke "tenk om det var lillesøsteren min som stod der og kvalte tårene." For en følelse. La dem i det minste fullføre det de har gått og gruvet seg til så lenge. Visst har de valgt å stille opp på dette showet selv. Men likevel, hva vet man om egne talenter når man er 10 år? Jeg var selv en Whitney Houston kopi i den alderen - trodde jeg.

Mia syns jeg er flink til å se an hvilke tilbakemeldinger de tåler og viser at hun har et stort hjerte for mennesker, mens Jan Fredrik beviser gang på gang at han ikke har respekt for andre enn seg selv.

Flaut.

Se min kjole

Ny sommarkledning till mej!

Veldig mine farger og ikke kastoppaktig dyr:)

Om to uker det MARS, og mars er så og si vår. Februar er årets nest kjedeligste månede syns jeg, men i år har den vært ganske snill med blå himmel og mye sol. Men det blir deilig med bar bakke, luftige kjoler, grillmat og sol. Den er nok Samuel enig i, han har mye å undersøke når snøen smelter :)

Lillebror og Birgit.

Hehe, gode venner på tur. Så koselig bilde. Du skulle ikke blitt større Simon.

Blogganbefaling

Hvis du er like fascinert av autisme som meg anbefaler jeg deg denne bloggen: http://tara-happyinpink.blogspot.com/

.

Utdrag fra bloggen:

nissen (daniel) kommer med gave
til mikael...

det ble IKKE noe særlig populært!!!jeg måtte love mikael at nissen IKKE skulle
komme neste jul!!!han ble faktisk veldig lei seg...
og måtte ha trøst lenge etterpå...
det eneste som hjalp var at jeg sang
"bjelleklang" ca. 50 ganger:)
da ble det bra igjen!!!
vi ble enige om at nissen er DUM...!!!

hver gang han fikk en pakke igår,
måtte jeg fortelle ham hva som var inni
før han åpnet:))))
liker ikke overraskelser!!!

.

Lurer på hva det er med autisme som fascinerer meg sånn, alltid vært interessert i det. Lurer på hva de tenker og føler, for det er ofte det fjerne blikket som avslører dem. Jeg var på sirkus med en autistisk gutt en gang og i motsetning til de andre barna brydde han seg ikke en døyt om hverken sceneshowet eller lydene. Han satt, under hele forestillingen, og så på den snurrende dingsen sin med forskjellige lys. Hvorfor blir de så opptatt av enkelte ting og så redd naturlige ting som snø, dyr og en klem? Det er som om de ikke lever i samme verden som oss, de oppfatter den iallefall ikke på samme måte. Snedig.

storlitengutt

Samuel har lært seg å si "tittitt" allerede! Forsøker tre-fire ganger før uttalen blir riktig, men dog! Fornøyd liten kar når han vet han har greid det, ja :) Blir så spennende når han snakker og uttrykker seg, få enda bedre innsikt i personlighet og sinn. Så er det nok ikke lenge til han åler seg. Han prøver hver dag og det er ikke spennende å ligge stille lenger. Det blir litt av en jobb å holde tritt når han går på egne ben - hender og føtter veiver vilt allerede.

Innimellom kan jeg savne friheten, men når jeg har den innser jeg hvor mye mer
verdt hverdagen er.

♥

Jeg må bare innse at jeg har gått av i stillingen som festløve. Der, nå er det offentlig! Hvordan har det seg at man har lov til ting man ellers ikke har bare man har litt alkohol i årene? Ta gårsdagen som et eksempel. En ukjent fyr i 35-årsalderen smyger seg nærmere og nærmere innpå i sofaen. Når han omsider har ålet seg helt inntil legger han plutselig hånden over skulderen min. Utrolig frekt? Jeg ser livlig for meg den samme situasjonen en helt vanlig tirsdags-formiddag på kafè. Jeg hadde stemplet han som sosialt tilbakestående eller værre.

Nei, ti ganger så hyggelig med god mat, puter, levende lys, pledd, film, Samuelkos og en god venn.

Go' natt fra oss ♥

3 x skummelt

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie å sette ord på den følelsen jeg fikk når jeg fant disse bildene på kameraet mitt. En helt ukjent bensinstasjon med snikbilder av en helt ukjent mann som helt åpenbart driver med noe suspekt. Hodet mitt jobbet på spreng i noen sekunder, og rakk å svippe innom både forrige ukes fuktige fredagsnatt og tanker om hvem som kunne være kameratyven før jeg gjenkjente mannen... det var hovedpersonen i filmen jeg så i går! Ahh, er det mulig? Jeg skulle jo bare se hvordan bildekvaliteten tok seg ut..

.

Brukt lørdagskvelden på å se sesongens episoder av Åndenes Makt. Før har det ikke skremt meg i det hele tatt, men akkurat i kveld fikk jeg faktisk både gåsehud og hjertebank. (muligens fordi jeg slukket alle lysene, satte på fullt volum og mentalt sett befant meg der det spøkte) Også - midt i en episode blir jeg overbevist om at det er noen på verandaen min. Jeg lytter litt lenger, og joda, det er noen der, det hører jeg. Så åpner verandadøren seg!!! "Hahaha" tenker jeg bråkjekt da, "dette blir for dumt". (Vel vitende om at de av vennene mine som er sadistiske nok til å skremme meg er på fest en mil unna.) "HALLO" sier jeg mens jeg går mot døren, livredd for hvilken avdød, fortapt sjel jeg skal få øye på der ute i tussmørket. Hører at noen løper, og får øye på fostergutten som bor oppe idet han runder hjørnet.

PHUH!

Han er veldig glad i dyr og skulle sikkert bare slippe inn katten. Uten at jeg kan si det for sikkert så tror jeg han har et snev av autisme, så han tenkte nok ikke noe utover å slippe inn katten før han hørte mitt påtatte strenge "HALLO", stakkar.

Må ta meg en tur opp i morgen så han ikke tror jeg er sint på han:)

Mini a ture

Aaaaw!

Det eneste jeg investerer mye penger på i Samuels garderobe er ulltøy og vinterdresser. Han vokser så fort enda, så jeg holder meg i tøylene til rundt barnehagealder før jeg går amok i merkebutikkene for småe sukkertøy.

Men koste hva den koste vil, denne strikketbuksen med matchende lue skal han ha til sommeren!

Bildet er lånt fra minEngel.

100 år tilbake i tid

På bildet: min lillesøster Sandra

Nå sitter jeg og har det morsomt med å gjøre nye bilder 100 år gamle mens Samuel ligger til lading. Helt i min ånd. Jeg skulle gjerne levd for 100 år siden, jeg! :)

Ellers er det ikke så mye å melde fra denne kanten, annet enn at det har vært nærmere 20 minus her et par dager, det er i kaldeste laget selv for en viking som meg.

Tanker i natten

Samuel har pappahelg, det er lørdag, hele Oppdal er ute på livet, og hva gjør jeg? Jeg sitter godt plantet i sjesalongen min ombringet av puter og pledd. Nå skal det nevnes at jeg var ute på livet i går, men for 1 1/2 år siden hadde det ikke vært mye aktuelt å nyte en lørdagskveld alene, ikke en hvilken som helst kveld engang. Og jeg synes ærlig talt ikke det er like morsomt å rave lenger. Er det voksenlivet som kommer for å innhente meg? Plutselig har jeg begynt å drømme om feriehus, eplehager og lek i snøen, og jeg kan ikke vente med å kjøpe drømmehuset mitt. Innrede det, bo der og la Samuel høste seg mange gode barndomsminner derfra.

Apropos Samuel så savner jeg han dypt og inderlig og gleder meg til å klemme han inntil meg i morgen. Jeg kan føle behovet for et par timer alene noen ganger, men når han ikke er her går jeg rundt og tenker på han likevel. Han er en heldig liten gutt med masse kjærlighet rundt seg.

.

Savner deg min herlige, lure, go'e, stae lille tøysekopp.

Liten oppmerksomhet fra mamma. Astrid Lindgren har de fineste barnefilmene jeg kjenner. Emil, Pippi, Alle vi barna i bakkebygrenda, Tjorven, Marikken, Ronja Røverdatter, Karlson på taket, Brødrene Løvehjerte, Lotta..

Denne boksen inneholder mange timer med kos og fremtidelige minner for vår lille skatt :)

...og mamman.

Døgnrytme selges til høystbydende

Hvordan har det seg at jeg bobler av energi når klokken passerer 21.00? Jeg kan gå rundt i dvaletilstand hele dagen å glede meg til å finne dyna, men etter klokken 21.00 finner jeg på alt annet enn å sove. Men nå må jeg sove! Tenkte bare å legge ut et bilde jeg tok av Samuel i dag, syns det er så nydelig.. ♥

♥God natt!♥

God kveld!

I går holdt mamma opp to fingre og sa: «Samuel?» med litt dyp, myk stemme. Jeg så oppmerksomt på henne og ventet på hva hun skulle si. Hun holdt fingrene sine mot meg og fortsatte: «Om to dager…. om to dager så skal vi til sykesøster å ta et lite stikk i låret igjen…og så kan du leke med bil og ball og vi kan synge bæ bæ lille lam etterpå» og jeg smilte og smilte og var såååå interessert og syntes det var så spennende det mamma sa. (Det var mamma som skjønte hva hun sa, jeg hørte bare: «Samuel? bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Og så bare smilte jeg fordi det så ut som det var det hun ville at jeg skulle gjøre… og jeg liker å gjøre mamma’n min glad, hun smilte så stort hver gang at jeg bare fortsatte å smile hver gang hun kom med det samme: «bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Men det blir bare bæ bæ lille lam og bil og båt uansett, for jeg er fortsatt forkjøla jeg! :o)

Kakebakedag

I dag har vi ikke gjort stort annet enn å kose oss inne, foruten en liten tur på banken. Også har vi bakt caffe-latte kake! Meget spent på å smake i morgen, jeg lekte gurubaker og improviserte. Den ser god ut om ikke annet:)

Så fortjener stefaren min all heder og ære i dag, som transporterte min ødelagte pc til Mr.Fix.It, og hadde med en bittelitenminipc som jeg kunne ha imens. Og jeg fikk luftet hjertet mitt. Den mannen er gull verdt.

God morgen fredag!

Her starter dagen med levende lys, te, egg og tåteflakse.
Snart helg, Samuel har mamma-helg ♥

.
Og - i morgen er det min bursdag! Jippi!!

Jeg ville ha ny pynt i vinduet, og i mangel på åpne butikker satte jeg meg i tenkeboksen og lagde selv. Jeg hadde tre vanlige telysholdere som jeg syntes var for kjedelig til å bruke. Badet de i eggehvite, og drysset sukker over dem. Pinlig simpelt. Slik ble resultatet:

Perfekt til årstiden.

Nå står de og skinner om kapp i vinduet mitt :)

...og ja!

...sjefen har fått seg ny lammeskinnspose! Den ser så deilig ut at jeg kunne flyttet inn i den selv♥

Voksiposen han låner av gammeltante var altfor stor for sportsdelen, gutten kommer helt bort.

Og lammeskinn er kjølende i varmegrader og varmende i kuldegrader, genialt.
.

DA var det natten :)

Nå skal jeg trekke meg tilbake og nyte den siste boken (hjertesukk!) av Stieg Larsson.

Det har vært en ... givende dag!

.

God natt mine duer

Kresne meg har funnet drømmehuset mitt!!

Et gårdstun som om jeg skulle satt det sammen selv! Så idyllisk. Jeg skulle hatt stallplass i midten. Og husene er perfeksjon og med masse sjel!

Det var til og med som skapt for meg på innsiden.

Eneste haken er at det allerede er bebodd, og nok aldri kommer for salg. I rest my case.

Livstegn!

♥ Nyvåken gladgutt! ♥

Her har det ikke blitt oppdatert på en stund! Stresset litt i det siste, men nå roer det seg så tilgjengeligheten min blir bedre.

Som du ser har Samuel tatt et gigahopp i utviklingen sin. Han vippet meg helt av pinnen med ferdighetene sine her om dagen, og jeg ble nødt til å svelge at han ikke er noen liten baby lenger. Skal si han ble fornøyd når jeg omsider skjønte at han skulle sitte "selv".

I natt blir første natt uten at han ligger i himmelsengen sin, gruver meg som bare rakkern - men det er vel en frihet jeg setter stor pris på med tiden. La oss håpe det :)

Håper dere har det fint og at dere holder dere på bena i ruskeværet!

M — Æ sa en liten grønn frosk en dag

Jeg er blitt kjempeflink til å ligge på magen min, og ruller over fra ryggen uten problemer. Det er gøy. Men jeg kan ikke rulle tilbake, enda jeg prøver så godt jeg kan hver dag. Da er det lov å bli litt sint spør du meg.

.

Jeg vet godt hva ordet mat betyr. Jeg blir så ivrig og glad hver gang jeg hører det ordet! Pappa sier det er en tilfeldighet, han prøvde å si "pappeskekramseri", og selvfølgelig smilte jeg av det dumme ordet.

.

Favorittsangen nå er sangen om Den Lille Grønne Frosken.

Mamma blunker på M og stikker ut tunga på Æ… og synger;
M — Æ sa en liten grønn frosk en dag

M — Æ sa en liten grønn frosk

M — Æ sa en liten grønn frosk en dag

og så blunket den med øynene og sa

m-æ m-æ m-æ-æ

Den er innmari kul. Jeg synger også litt innimellom.

.

Ellers er jeg nesten alltid blid og fornøyd. Jeg smiler og ler masse hver dag. Jeg har det aller morsomst på morgenkvisten og på kvelden, en blanding av mamma og pappa. Nå har jeg vært litt syk. Da er det best å ligge inntil mamma å kose. Da hermer jeg etter de gode koselydene mamma lager når hun klemmer meg, da ser jeg at hun blir så glad!

.

Jeg hørte mamma pratet om at jeg skulle få smake dessert i morgen. Hun tenker å lure meg, siden jeg ikke liker den ekle skjeen i munnen min. Får se om det smaker godt nok til at jeg lar meg lure... ;)

.

Jeg går under kallenavnene Ollebolle og Samsen. Ollebolle har visst noe med tjukkemagen min å gjøre, men det bryr jeg meg ingenting om, det tok meg bare 6 måneder å bygge en sånn kropp!

.

Og en annen ting er at jeg har begynt å bli skeptisk til fremmende. Jeg er ganske sosial og jeg liker å møte mange mennesker, men jeg vil sitte på armen til mamma eller pappa når jeg møter dem. Hvis mamma eller pappa «gir meg bort» til noen jeg ikke kjenner så kan jeg begynne å gråte - jeg blir litt redd for at de skal gi meg bort for godt.

.

Så sånn har jeg det nå for tiden, nå som jeg snart er et halvt år!

♥